Er dommerne alltid enige?
Dommerene i korpskonkurranser er både musikere og musikkelskere. I oppdraget med å dømme fremførelser av korpsmusikk, er noen forespurt om jobben fordi de representerer et nivå og en kompetanse som gjør dem egnet til å mene noe faglig om en fremførelse. I dommerboksen og på bakrommet etterpå skal de bli enige om en poengsum og etterhvert en rekkefølge. Men dommerne er også individualister, ofte sterke personligheter med sterke meninger. Reflekteres det i avgjørelsene de tar?
Man kan kanskje påstå at finlesing av dommerkommentarene gir et visst hint i retning av at de ikke har vært enige om alt, men ofte retter dommerne på noe de har skrevet for å få det til å passe med fellessynet på fremførelsen, eller de velger å skrive sin endelige kommentar etter at resultatene er ferdige. Dermed sikrer man at også uttalelsene stemmer forbløffende.
Dommerne opptrer enten parvis eller som troika, iallefall i Norge. Tar man NM elite er det to juryer på henholdsvis pliktnummer og selvvalgt, til sammen seks kvalifiserte som gir sine poeng.
Uansett hvor uenige man har vært på dommermøtet, skal samme poengsum stå på alle tre dommerarkene til de tre som utgjøre juryen den ene dagen og man skal stå for det i møtet med eventuelle kritiske røster når resultatene er offentliggjort. Dommerne har kontrakt på at de må bli enige, og ofte sitter en i arrangørstaben, dommernes sektretær og ser på klokka og ber oss bli ferdige.
I og med at jeg har dømt litt selv og kjent dette på kroppen noen ganger, har jeg også tenkt litt på hva det innebærer å alltid fremstå som enig med de to andre. Blant annet det faktum at min musikalske individualitet, integritet om man vil, min reaksjon på en fremførelse der og da kan bli overprøvd av en av de andre, evt at jeg påvirker noen til å endre sitt syn i retning av mitt. Hvorfor kan vi ikke la våre individuelle syn skinne igjennom? Hvorfor tillater ikke systemet å vise at dommerne kan være uenige om noe? Musikalske opplevelser er individuelle. Tror vi virkelig at alle tre i NM opplevde det som skjedde helt likt?
Måten vi gjør det på her hjemme er slett ikke er eneste måten å dømme korpskonkurranser på. Jeg er heller ikke en gang sikker på at NM har det beste systemet. Vi har åpnet boksen, men tviholder på den gamle måten å ta avgjørelser på. Nå kunne det vært spennende å se om vi også kan gå foran på andre felt, vise evne til forandring. Tenk så spennende om vi sort på hvitt kunne få se at dommerne ikke var enige, at de er sterke personligheter med meningers mot!
For vi er ikke alltid enige. Noen ganger så, men ofte viser notatene mine fra egne vurderinger under konkurransen at jeg ikke helt har truffet de to andre sitt syn. Så da tok jeg feil? Eller tok han andre feil? Eller opplevde vi bare det som skjedde svært ulikt? Det er jo fantastisk at musikk har den egenskapen, at ulik korpskultur fremmer ulike synspunkt hos oss betalte synsere. Slik det er i dag er det ikke mulig å få ta del i de tre sine syn på musikk og musikkutøvelse. Vi er kjedelig enige!
Vi vil aldri klare å utvikle noe annet enn et subjektivt system for dømming, selv om vi strammer opp selve måten å dømme på, f.eks. ved at dommerne skal gi pong for ulike fremføringsparametre. Da er min mening at den enkeltes subjektivitet kunne komme tydeligere frem. Kanskje enda flere som er med å avgjør? I kunstløp har de mange dommere, leser at de er 12 nå, litt for å forhindre at korrupte dommerere får frem sin vinner, der ingen av dem vet hvem av de 9 som datamaskinen har bestemt skal medregnes, er. De har to kategorier, teknisk gjennomføring og innhold. Neida, tror ikke dette vil bli brukt hos oss, og det skal det kanskje heller ikke, men når det er sagt: Vi kaller det vi holder på med for konkurranse, mye står på spill, alle jobber masse med innhold og teknikk, så hvorfor ikke bare lære av idretten som er mye bedre enn oss på slikt? Må vi beholde et system vi dypest sett ikke tror på?
Torstein Aagaard-Nilsen
Manger, Februar 2012
Comments (2)
Paal Kristensen
Mange gode poenger du har i dette. Både opplysende og informativt. Liker spesiellt godt ditt siste spørsmål.
Jeg er av den klare overbevisning om at konkurranse formen vi har nå er i ferd med å utspille sin rolle i forhold til hvordan spesiellt NM bedømmes og dommernes rolle i dette. Er vi på vei til å bli et stevne for spesiellt interesserte?, ja jeg tror det.
Idretten har den store fordel i at vinneren løper enten fortest, hopper høyest, scorer flest mål, treffer flest blink eller fanger flest fisk. Her er ikke vi, men det er allikevel naturlig å se på det som skjer i idretter som har et visst form for sammenligningsgrunnlag. Idretter hvor stilkarakterer, innhold, formidling og artisteri har en veiende vekt for suksess. Dette kan være idretter som hopp, kunstløp, dans og gymnastikk.
utrolig vanskelig å sammenligne dette med musikk og musikkformidling, men jeg tror at en del av de kriteriene som ligger til grunn for disse idrettene kan være verdt å titte nærmere på også for våre konkurranser. Spesiellt konkurranser hvor det er flere dommere, og hvor høyeste og laveste karakter strykes, og vi står igjen med tre gjeldende karakterer som tellende er en veldig spennende tanke.
Men vi liker å tenke at musikk skal være umulig å bedømme, fordi dette er snakk om smak og different opplevlse hos alle, og det er en diskusjon som aldri vil bli ferdig lagt. På en annen side, når man inviterer til en konkurranse så deltar man for å få en bedømmelse. Når den er avsagt så har vi fått et svar på om det kan bedømmes eller ikke, og svaret er , ja det kan bedømmes. Så med andre ord er det kriteriene for bedømming det nå må sees nøyere på.
Det å ha dyktige dommere i nasjonale mesterskap er uten tvil en forutsetning, men vi har som deltagere opplevd de siste årene et svært ujevnt nivå på dommerpanelet fra år til år. Dette er veldig uheldig for konkurransen, og skaper et usikkerhetsmomentum før konkurransene som forteller hvilke korps som vil gjøre det bra, og hvilke som vil få en litt tyngre reise ut i fra hvem det er som sitter i dommersetet. Dette bygger både på programvalg fra deltager, men også roller dommere innehar i sitt virke. Kriteriene for utvelgelse av dommere er kort som blir holdt tett til brystet av de ansvarlige arrangører, noe som er svært uheldig.
Mulig ville første skritt i riktig retning være å opprette et dommerjury, hvor dommere til nasjonale mesterskap blir valgt ut fra kriterier satt av denne juryen.
Jeg etterlyser rett og slett det å skape en større tillit til utvelgelsen av dommere.
Når det er satt kan det være at dette er et kvantesprang i forhold til å utvikle dommergjerningen også i riktig retning. Jeg vet att dette kan åpne for mange nye spørsmål, men tiden er overmoden for å ta dette nå.
Takk igjen for god tekst, og jeg er glad for at dette kommer opp og håper at dette kan være starten for en sunn dialog mot utvikling av nasjonale mesterskap, og den status det faktisk fortjener.
Med vennlig hilsen
Paal Kristensen
Torstein