Europamestre - men hva bruker vi det til?
Ja, så har det skjedd igjen i Nordhordland: et norsk bygdakorps går til topps i en internasjonal musikkonkurranse! Denne gangen "mitt eget korps" Manger Musikklag! En solskinnshistorie som kommer ut av hardt og målrettet arbeid som handler om å foredle unge talenter, gi dem tillit, la dem være med på interessante prosjekt som plasserer og forankrer korpshobbyen i vår egen tid.
Det er stort, det skrives igjen norsk korpshistorie, og det finnes mange nydelige historier bak en slik triumf. Om team-work, tre ulike søskenpar, familier, æresmedlemmers rolle og innsats osv., osv. De skal vi ta etterhvert. Jeg skal trekke noen andre linjer. Tankevekkere kalles det.
MML deltok da EM var i Bergen i 2003. Året før kom de med sin andre plate med ny norsk musikk, Graffiti, og året etter ble den første BrassWind Festivalen arrangert, MML´s egen samtidsfestival som de gjennomfører sammen med meg med egne midler, offentlig støtte og frem til i fjor: penger fra NMF.
Det er et poeng at et korps med målrettet arbeid innvortes for å skape en stabil besetning også arbeider utvortes med å skape en arena for nye verk for korps og ensembler og selv bestiller og urframfører. Til og med i EM tok de sjansen på et norsk verk.
Det er et alvorlig poeng at elitekorpsene må gjøre denne jobben alene. Personlig er jeg bekymret for at elitekorpsene, uten støtte av medlemsorganisasjonen sin, må gjøre jobben selv. Det er påfallende stor forskjell på den jobben NMF´s mediaavdeling gjør sammenlignet med musikkavdelingen. Den virker omtrent fraværende som aktør og medspiller i den viktige jobben som gjøres for å etablere norske toppkorps som troverdige aktører i norsk musikkliv.
En søknad om prosjektstøtte fra et norsk korps til kulturrådet sorteres ut og havner i bunken over almennyttige tiltak, mens andre ensembler og kor vurderes kunstnerisk. Vi må jobbe hardt og idealistisk for å få gjennomslag for det vi vil gjøre, enten det er søknad om ensemblestøtte, støtte til viktige prosjekter eller til et Europamesterkskap. Vi er amatører, pr definisjon, dessverre.
Om elitekorpsene ikke får hjelp fra kompentente personer i sin egen medlemsorganisasjon, som igjennom generalsekretærfunksjonen, musikksjef og andre, kan ha politisk påvirkningskraft ved lobbyvirksomhet, ja hvem skal da selge disse eminente konsertensemblene inn i bevisstheten til bevilgende myndigheter? Vi forsøker selv, virkelig, men det er omtrent umulig å nå igjennom.
Det er ingen i dette landet som arbeider hardt med kunstmusikk og urframføringer uten at det offentlige er involvert! Er dere klar over hva det koster å urfremføre et nytt femtenminutters norsk korpsverk? Femsifrede tall, alt inkludert. Og vil man ha det på plate, passerer prosjektet fort en halv million! Ingen gidder å gjøre det om det ikke finnes penger i systemet. Ingen gidder betale en komponist av egen lomme og så få et verk tilbake som de ikke helt vet hva er. Samtidig er det så utrolig viktig at den jobben gjøres for at vi skal komme videre!
Hva om NMF satser på toppen av det norske korpshierarkiet? Hva med å skape musikalske forbilder av de concert- og brass bands vi allerede har her hjemme? Hvorfor prioriterer NMF egne nasjonale ensembler som aldri vil komme opp på Lillestrøms, eller Mangers nivå? Hvorfor bruke penger på noe som ble lagt ned på tidlig 90-tall i erkjennelse av at dette fungerte på sent 70 og på 80-tallet, men hadde utspilt sin rolle i kraft av medlemskorpsenes fremgang og spissede satsing?
Jeg sitter nå, på vegne av Manger Musikklag og legger de siste planene for høstens BrassWind, uten å ha hørt et pip fra NMFs musikksjef, annet enn at vi skulle få svar på en søknad før påske... Bunnen ramler nå ut av festivalens idé om å være den arenaen for fremføring av nye korpsverk som NMF pr i dag ikke har. Jeg synes det er ille. Men om man ser bort fra det faktum at vi mangler penger til å gjennomføre festivalen, er det fortsatt ille at NMF ikke ønsker å være del av en satsing som forsøker bygge broer mellom vår lille øy og fastlandet.
Vi klarte å få til noen brofester på 2000-tallet. Siden 2010 har NMF brukt bulldosere for å rive dem. Hvor vil dere hen da? Med båt til Langtvekkistan? Er det der vi skal bygge opp en ny selvbevissthet i korpsnorge?
Forstår ikke NMFs musikkseksjon at å være musikalsk i takt med tiden er den viktigste jobben organisasjonen har? Hvordan er det mulig å sende et par broilerband til Taiwan og Sør-Afrika når jobben må gjøres her hjemme, og, slik jeg ser det, på helt andre måter? Talentutvikling er det definitivt ikke! Da hadde NMF sendt samtlige av disse flotte ungdommer på masterclass og samspillstrening i et norsk elitekorps, og samtidig sendt noen penger i samme retning!
NMFs viktigste jobb nå er å sende signal ut, både til medlemskorps, store og små, og kulturlivet, om at NMF er en organisasjon for konsertensembler. Vi må rett og slett si at våre medlemmer bedriver konsert rundt om i det ganske land, enten de er 15 i korpset eller 55, skolekorps eller voksenkorps. Drit i uniformer og marsjering om det ikke er en sterk kultur for akkurat det. Stimulér toppen slik at ungdommen får musikalske forbilder. Hva hadde ungdomssatsingen i idrett vært uten profilene? Elitekorpsene er slike profiler. Bruk dem! Gi dem penger til å holde talentuviklingsseminar og you name it. Gi dem penger til BrassWind, som kan være en liten varde mot verden! I arbeidet med å bygge korpstroverdighet som nåtidsensembler, er arenaer som BrassWind mer verdt enn et EM. Face the thruth!
Til tross for ulike tiltak på 2000-tallet stuper medlemstallene i skolekorpsene. Det viser ny forskning. På sikt vil dette ramme amatørmusikklivet. NMF må altså revurdere både det ene og det andre som ikke har ført fram og heller studere suksessene i det norske korpshierarkiet. Da kan man trekke ut noen viktige element som er forutsetninger for å lykkes. Kanskje er det dette korpsene på østlandet trenger, ikke vage forestillinger om Born to Play (hva nå det er?) og andre morsomme ting. Hva Saxomania, Trombonesamlinger a la EBML´s prosjekt, nasjonalt helgekurs for samtlige tubaister, osv. osv. Vi må dyrke det som gjør korpsene gode: at medlemmene behersker å spille!
EM-suksess oppsummert: norsk korps, norsk dirigent, norsk musikk, helnorske gode representanter for en rik norsk bygdekultur på vestlandet. Det er bare laksen som mangler... og da hadde sikkert Giske kommet også!
Comments (11)
Morten Nybøle
Jon Frode Berg
Torstein
Paal Kristensen Leder Lillestrøm Musikkorps
Dette er en kommentar og holdning jeg støtter fullt ut.
For å bygge bredde om musikalske ambisjoner og bedre rekrutering i organisasjonen må det satses på toppen i korps Norge, og ikke, som du helt riktig skriver, på gamle og utgåtte ideer om nasjonale og regionale korps. Dette er ikke nyskapende og kreativt, og det utvikler ikke de individuelle musikkferdighetene for talenter med ambisjoner. Dessuten er dette kostbart og ressurskrevende, midler som med enorme fordeler kunne vært satt til å støtte lokale korps på det lokale plan.
Det er der nytenkningen skjer og det er der talentene skapes.
Barn og unge leter etter forbilder og det å kunne mestre en aktivitet, og det er inspirasjonen rundt dette som skaper rekruteringen. Disse barna treffes på deres egen arena på det lokale plan, og følgelig gjennom lokale korps og talenter. Dette er enkel filosofi som ligger til grunn for rekrutering innen idretten, og burde vært en selvfølge i vår egen organisasjon.
Ved å satse på kvalitet får man kvantitet!
Hvem ønsker vel ikke å gå i Solkjærs fotball skole, og hvem ønsker vel ikke nå å spille i Manger...
Det finnes utallige gode ideer og prosjekter rundt om i korps Norge som aldri får den rette oppmerksomheten de burde fått, og som kunne bidratt til å skape blest og nyhetsverdi om organisasjonen vår. Dette er en skam.
Gratulerer til Manger, fra Flisbyen langs Nitelva
Mvh
Paal
Kim Systad
Arnold Tveit
Jon Frode Berg
@Torstein Som sagt mange gode og viktige poenger du har! Jeg er bare opptatt av at dette poenget kom frem, for tror det er mange i korpsnorge som tror at disse pengene som brukes i Sør-Afrika er penger som NMF har fra egen kasse, men det er det altså ikke. No hard feelings!
Jarl Salomonsen
Jeg tror NMF har en lang vei å gå for å bli det som mange korps i Norge ønsker. Jeg er klar over at jeg sitter i glasshus, og at korpsene må bli flinkere til å si fra om hva de ønsker. Det Torstein skriver her er i alle fall et sterkt ønske om at NMF må komme på banen og hjelpe til sånn at korpsene ikke må gjøre hele jobben alene.
Jeg skal være forsiktig med å trekke frem navn, men i forbindelse med siste NM og innsending av både det ene og det andre, så opplevde i alle fall jeg at Åse Espevik gjorde en utrolig jobb. I en sammenheng datt det bare ut av meg at jeg ikke skjønte at hun kunne jobbe i NMF, for hun fikk unna det meste og var hele tiden veldig positiv. Tenk om vi kunne få oppleve at hele NMF hadde personer som Åse Espevik, og at NMF lyttet til korpsene i Norge.
Det MML presterte sist helg er til stor inspirasjon for oss litt lengre ned i divisjonene. Vi trenger bjellesauer som MML. Og vi trenger komponister som Torstein, som skriver ny musikk av en sånn kvalitet at et norsk korps kan vinne EM. Korpsene trenger økonomisk støtte for å kunne bestille verk av Torstein og andre komponister og på den måten tilføre kvalitetsmusikk til korpsene.
Stå på!!
Marit Thelen
Eirik Berg
Nils-Arne Træland
Beste helsing
Nils-Arne Træland
styreleiar
Manger Musikklag/BrassWind Festivalen