Da Eirik Gjerdevik bestilte et stykke for solo tuba og brass band var arbeidstittelen "Eirik the Viking". Jeg klarte imidlertid ikke skrive et verk for tuba og brass band med den tittelen og gikk omveien via et uakkompagnerte stykket som jeg kalte "Eirik the Viking". Mens jeg skrev solostykket, en frenetisk låt som skal skildre den hensynsløse og pågående vikingen, ble idéen til Bloodaxe´Lament unnfanget.
Først gjorde jeg solostykket helt ferdig og gikk deretter igang med å jobbe med et stykke som jeg ønsket skulle vise et større spekter av følelser. Eirik Blodøks skildres som en hensynsløs viking (han fikk vel ikke klengenavnet sitt for ingenting!) som til slutt ble en stor konge med sete i Jorvik i England (nåværende York). Men også han må hatt sine kvaler i livet? Har ikke han tenkt: "Dette kan være mitt siste slag" eller tenkt at han, uansett fremgang på slagmarken, også ville dø? Han har visst at det siste, dødlige slaget måtte også han kjempe til sutt.
De resitativiske partiene gir solisten rom til å forme en karakter. Stykket har en ytre dramaturgi der solisten begynner å spille bak scenen, går sakte inn på scenen, spiller stykket igjennom og forsvinner ut igjen til slutt.
Bloodaxe´Lament er bestilt av Eirik Gjerdevik med støtte fra Det Norske Komponistfond.
Bloodaxe Lament
When Eirik commissioned a work for solo tuba and brass band,I gave the prosject the working title "Eirik the Viking". I had problems, however, writing a piece for tuba and brass band with that title, and made a detour via an unaccompanied solo I called "Eirik the Viking". While I was working on that solo, a frenetic piece that describes the ruthless and violent viking, the idea for Bloodaxe Lament was concievd.
After Eirik the Viking was finished, I immediatley started working on Bloodaxe Lament. I wanted that solo to show a wider range of sentiments. Eirik Bloodaxe is described as a blood thirsty viking who eventually became a powerful king seated in York, England. What were his anguishes in life? Thoughts like "this could be my last battle", "I am going to die on day" must have crossed his mind. The recitative parts give the soloist opportunities to form a character. The composition also has some dramaturgic effects. The soloist starts playing backstage, walks slowly on stage, plays his solo and finally leave the stages.
Commissioned by Eirik Gjerdevik with support from the Norwegian Composers´ Fund.
