For tuba og elektronikk.
Samarbeidet mellom Eirik G. og meg tar nye vendinger. Nå forsker vi sammen på krysningen akustisk instrument (tuba) og elektronikk. Idéen er at elektronikk og instrument har samme materialmessige utgangspunkt, men at verket blir et samspill mellom de to.
Eirik kontaktet meg i høst med spørsmål om jeg kunne finne på noe som tok utganspunkt i et verk jeg hadde komponert for ham tidligere, konserten ”Bloodaxe Lament” (for tuba og brass band).
Lament-delen var det naturlige stedet å begynne. Eirik spilte dette inn, og gjorde samtidig endel klanglige improvisasjoner som jeg også tok opp. Materialet bearbeidet jeg til et lydlandskap som tubastemmen skal forholde seg til. Vi har diskutert en tidslinje som styrer hvor Eirik skal improvisere, men også hvor han må spille lament-musikken.
Verket ”Song for Kharon” er teknisk sett en dialog mellom materialet Eirik spiller live og en elektronisk bearbeidelse av det samme.
Poenget er at det elektroniske sporet ikke kan eksistere uten det akustiske instrumentets input. Akustisk lyd er forutsetningen for tape-lydene, enten de er forhåndskomponert eller improvisert. Dette kan enten skje i realtime, eller som her: ferdig utkomponert tape og en planlagt solostemme som veves inn i dette.
Tittelen: Kharon er fergemannen de gamle grekere mente fraktet de døde over elven Styx, elven som alle døde måtte over på vei til Hades. Lament-temaet som opprinnelig var en slags refleksjon over det faktum at også den verste despot, må ha en bevissthet om døden, blir nå til sangen som synges for dødsrikes fergemann. Slik Orfeus i følge myte gjorde det da han klarte å fri sin kjære Euridice fra dødsrike ved å synge. Det endte ikke lykkelig, som vi alle vet.
Klagesang har en lang tradisjon musikalsk sett, en slags arketype blant musikalske ytringer. Men også slitterære yttrykk som strekker seg tilbake til greske diktverk, bl.a. Iliaden og Idyseen og Det Gamle Testamentet.
